De vesentligste endringer i ny arvelov som trådte i kraft den 1. januar 2021:

Pliktdelsarven heves

Pliktdelsarven er den delen av arven som er forbeholdt arvelaters livsarvinger, eller livsarvingenes barn dersom førstnevnte ikke lenger lever. Pliktdelsarv er arv som arvelater ikke fritt kan råde over i testament. Pliktdelsarven representerer i utgangspunktet 2/3 av arvelaters formue. Den siste 1/3 kan arvelater råde fritt over. Denne delen kalles ofte for «den frie tredjedel».

Tidligere kunne pliktdelsarven ved testament begrenses til kr 1 000 000 til hver arving (eller hans/hennes nedadstigende linje). I den nye arveloven er pliktdelsarven økt til 15 G (folketrygdens grunnbeløp). Grunnbeløpet justeres hvert år hvoretter også vil pliktdelsarven nå vil bli justert årlig. G var per 1. mai 2020 på kr 101.351.

Testamenter som begrenser pliktdelsarven, og som er inngått før 1. januar 2021 er fremdeles gyldige. Ikrafttredelsen av ny arvelov innebære at imidlertid at begrensningen i testamentet økes fra kr 1 million til 15G. Det er derfor gitt overgangsregler der det fremgår at dersom arvelater går bort innen ett år fra når den nye arveloven trådte i kraft, så vil en testamentarisk begrensning på kr 1 million gjelde.

Arverett for samboere

Tidligere måtte samboere ha felles barn for at gjenlevende samboer skulle ha rett til arve. I den nye loven gis samboere som har, venter, eller har hatt barn sammen arverett etter hverandre. Arven utgjør 4 G, mao rett i overkant av kr 400 000. Det er imidlertid anledning til i testament å regulere slik at gjenlevende arver mindre enn 4 G.

Rådigheten over uskiftet bo

Etter den tidligere arveloven kunne gjenlevende ektefeller som satt i uskiftet bo ikke gi bort fast eiendom. Dette er fraveket i den nye arveloven, men da med begrensninger.

Den nye loven oppstiller fremdele forbud mot å gi bort fast eiendom dersom gaven står i misforhold til formuen i boet. I praksis vil derfor gaver og gavesalg av fast eiendom fortsatt kunne rammes av forbudet. Dersom gjenlevende ektefelle rettsstridig har gitt bort fast eiendom ved gave eller gavesalg kan mottakeren imidlertid få beholde eiendommen mot å overføre verdien tilbake til uskifteboet.

Samboeres rett til å sitte i uskifte er uendret i den nye loven, gjelder fremdeles kun de med felles barn. Sammenlignet med ektefeller vil uskifteretten også være betydelig mer begrenset.

Avkortning av arv

Avkortning av arv innebærer en reduksjon av en livsarvings arv, som er ment å utjevne tidligere forskudd på arv, eventuelt gaver av en viss økonomisk størrelse. Etter dagens arvelov er det arvelater som avgjør om livsarvingens arvelodd skal avkortes. Dette kan videre gjøres etter at forskuddet eller gaven er gitt, og uten livsarvingens kunnskap om avkortningen.

I den nye arveloven kan arvelater, i motsetning til tidligere, ikke bestemme avkortning av en allerede gitt gave. Dette innebærer at dersom avkortning skal være aktuelt, må livsarvingen gjort kjent med at denne vil bli avkortet i et senere arveoppgjør. Dermed får mottaker anledning til å avstå fra forskuddet/gaven dersom han/hun ikke ønsker senere avkortning.

Artikler

Ny arvelov